Nyrer og væskebalanse
~10% av nasjonal deleksamen
Hva dekker nyrer og væskebalanse på eksamen?
Nyrenes anatomi, urinproduksjon, RAAS-systemet, ADH, elektrolyttbalanse og syre-base-regulering.
Nyrer og væskebalanse utgjør omtrent 10 % av nasjonal deleksamen. Du må kunne de tre trinnene i urinproduksjonen — filtrasjon, reabsorpsjon og sekresjon — og vite hvor i nefronet hvert trinn foregår. Den hormonelle reguleringen er minst like viktig: RAAS-systemet og ADH forklarer hvordan kroppen justerer blodtrykk og væskebalanse. Syre-base-regulering, og hvordan nyrene kompenserer langsommere enn lungene, er også fast eksamensstoff.
Delemner
Typiske eksamensspørsmål om nyrer og væskebalanse
Hvor i nefronet skjer mesteparten av reabsorpsjonen?
I proksimale tubulus, der omtrent 65–70 % av filtratet tas opp igjen. Under normale forhold reabsorberes all glukose og alle aminosyrer allerede her.
Hva utløser RAAS-systemet, og hva blir resultatet?
Lavt blodtrykk eller lav natriumkonsentrasjon registreres av det juxtaglomerulære apparatet, som skiller ut renin. Renin omdanner angiotensinogen til angiotensin I, som ACE omdanner til angiotensin II. Angiotensin II gir vasokonstriksjon og frigjør aldosteron, som øker reabsorpsjonen av natrium og vann. Resultatet er høyere blodtrykk.
Hva er ADH sin virkning på nyrene?
ADH skilles ut fra hypofysens baklapp når osmolaliteten i blodet stiger. Hormonet øker antall akvaporiner i samlerørene slik at mer vann reabsorberes, og urinen blir mer konsentrert.
Vanlige feil på nyrer og væskebalanse
- Å forveksle aldosteron, som regulerer natrium og kalium, med ADH, som regulerer vann.
- Å tro at glukose i urinen er normalt. Det opptrer først når reabsorpsjonskapasiteten overskrides.
- Å plassere ADH-effekten i proksimale tubulus i stedet for i distale tubulus og samlerørene.
Nyttige ressurser
Klar for å øve nyrer og væskebalanse?
Start med 5 gratis oppgaver i dag.